god, i'm gonna miss u soo much...

study leave

Jeg har hatt min siste skoledag på Trafford College og study leave har startet. Har bare eksamenene igjen så er utvekslingsåret mitt over. Det er rart det. Fredagen var det årsmøte i handballen aka handballfest og lørdagen ble tilbragt i hagen til Lene. Søndagen dro jeg til Moss Bank Park med fine folk fra Bolton og ble solbrent. Hetebølge. Dagen idag ble brukt i hagen, kjøretime og biblioteket. Imorgen må jeg pugge ordentlig til eksamen. Har to eksamener på torsdag, gruer meg. Håper virkelig solbrentheten har gitt seg til da, det er veldig ondt (Ja, jeg klager).

:D

Shaun viser fotballskills i parken

rmk

I don't care if you're black, chinese white or tanned

don't care if you're old, gay, a woman or a man

you can sit down next to me

if you're a mancunian

drømmen på vår jord

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert. Alle tankene mine har vært i Norge hos vennene mine og jeg har hatt mere hjemlengsel enn jeg noensinne har hatt. For ei uke siden tenkte jeg at det kom til å bli trist å reise fra England og godt å komme hjem til Norge. Nå blir det fortsatt trist å reise fra England, men det blir det også når jeg kommer hjem. At ei kjær venninne ikke er blant oss lengre er helt uvirkelig. Det blir rart å komme hjem og oppdage at hun faktisk ikke er der..

adaythatshouldhavelastedforever.

I forsøk på å få tankene over på noe annet i helgen kom Lukas på besøk. Jeg prøvde etter beste evne å vise han Manchester, men tankene mine var ikke helt med. Ikke hjalp det at han ikke engang viste var Old Trafford var og snakket rugby 24/7. Uansett var det koselig å ha besøk av han her i Manchester. Vet jo ikke når jeg møter han neste gang, tviler på at det blir i England og da sier det seg selv at det blir lenge til.

Så kom mandag og nasjonaldagen. Her i England feirer de naturlig nok ikke 17. Mai slik som vi gjør i Norge. Det hindret ikke meg i å skulke skole for å feire med norske studenter i Manchester. Vi startet med middag på en kjempekoselig restaurant, Ego. Tilsammen var vi nok 10-12 stk som koste oss med god mat og drikke. Jeg spiste lakse fiskekaker av alle ting og tenkte at nå har pappa vært stolt av meg. Altså, er man fra Hitra så er man fra Hitra. Etter middagen dro vi til konsulatet. Der sang vi nasjonalsangen og fikk gratis champagne. Jeg var den yngste personen der, nesten alle var gamle og så viktige ut i dress. Etter et par timer der dro vi videre på pub for å virkelig feire nasjonaldagen på ekte engelsk måte. Også så koselig at vi bare var norske, mange studenter som hadde vært utvekslingsstudenter tidligere og fikk mange tips om forskjellige ting. Jeg overnattet hos Martine og kan nå si at jeg faktisk vet hvilken retning Victoria Park ligger i.

Så, idag tok virkeligheten fatt igjen og jeg har vært på skolen. Dagens opptur var at vi fikk vite karakteren på coursework i AS English Language. Karakteren teller 40% av den endelige karakteren og jeg har vært skikkelig nervøs. Jeg hadde ingen grunn til å være nervøs - jeg fikk en A!! Det vil si at jeg kan stryke på eksamen og fortsatt bestå faget. Så nå er det bare å stå på fram mot eksamenene, så kanskje det ikke går så ille uansett.

..

Hvil i fred, kjære deg ♥

Staff Development Day

Idag har jeg vært på biltur til Liverpool med Anna. Vi har gjort akkurat det samme som vi gjør i Manchester, Nando's og Kino. Kredit til Anna som fikk meg med på skrekkfilm. Ellers så har jeg sett veldig lite av Liverpool og masse veier.

Disse to bildene er de eneste jeg tok i Liverpool:

Og her er bilder fra kjøreturen:

I wish I could tell you the truth.

I det siste har jeg prøvd å ikke tenke på at jeg reiser hjem snart. Alt har vært skikkelig bra. Trives veldig godt her i den nye familien, college har vært ok og vennene mine er fantastiske. Jeg har vært verdens mest fornøyde jente og ikke engang eksamenene mine har greid å få meg i dårlig humør. Dette humøret hadde jeg helt til jeg satt på bussen på vei hjem fra college på fredag. Jeg fikk en melding fra Kim om at han kommer med buss til Manchester for å ta fly til London også hjem til Tyskland i slutten av juni. Jeg fikk tårer i øynene med en gang, skal jeg virkelig forlate England snart? Når jeg kom hjem fikk jeg høre at jeg hadde fått brev og at det lå utenfor rommet mitt. "Så det er sant da?" tenkte jeg for meg selv og åpnet det. Den 22. Juni 2009 klokken 17.30 drar jeg fra England, klokken halv seks den tjueandre juni totusenogti er utvekslingsåret mitt over. Tanken skremmer meg, jeg har jo ikke mye tid igjen her. Det er så masse jeg vil gjøre. EF reglene begrenser hva jeg kan gjøre og eksamenene begrenser tiden jeg har på å gjøre det. Men, det har også fått meg til å innse at året her ikke har vært bortkastet. Jeg har fått mange fantastiske venner som jeg vet jeg kommer til å holde kontakten med, jeg har opplevd kjempemasse og har lært masse om meg selv. Så kanskje det er på tide å komme hjem?

Si hei til min japanesiske vertssøster

What's goin' on between you two??

love you

Jeg har alt for mye skolearbeid å gjøre for tiden. Biblioteket er mitt andre hjem og ibux min bestevenn. I et lite sekund angret jeg på at jeg tok studiespesialisering istedet for yrkesfag, men så kom jeg på at jeg ikke er ei jente som tar det enkle løsningen og at jeg aldri har kommet til å blitt fornøyd med å gå yrkesfag. Så jeg tok på "think positive" hatten og bestemte meg for å prøve. Så, det er det jeg gjør for tiden - Jeg prøver, også kjent som studerer til eksamen.

(Vinto og kjærlighet på pinne er et must)

Heldigvis er det ikke bare jeg som studerer her, alle gjør jo det. Med intens pugging kommer deilige pauser. Idag var pausen en biltur inn til Manchester med Anna. Et "bedre" måltid på Nando's, som vanlig. Målet er å få en hel kylling gratis før jeg drar hjem, idag fikk vi 1/4 kylling. Nærmere målet, nærmere hjemreise..

mine beste

August 2009.

Noen venner vet man at man komme til å ha bestandig. Slik som disse to guttene. Bedre gutter skal du lete lenge etter. De vet akkurat når man kan flire og akkurat når det er aller best med bare en klem. De ringer om de hører at det har skjedd noe og er bare fantastiske. Når jeg er ilag med disse to går tiden for fort. En ting er sikkert, jeg skal lære meg tysk og jeg skal besøke de hjemme i Tyskland etter året her. Lukas og Kim <3

Drop dead gorgeous

Det er søndag igjen. Jeg elsker søndager her i England. Om jeg er heldig er versmoren min oppe noe som vil si at hun lager engelsk frokost til meg som jeg spiser foran tv'en med Hearbeat på. Jeg nevnte for vertsmoren min at jeg synes den serien er koselig, så nå blir den tatt opp slik at jeg kan se det akkurat når jeg vil, altså søndagsmorgen.

Dette har vært en morsom uke. Mandag og tirsdag var normale. Onsdag dro jeg og Becky til en plass kalt Sale i den 3,5 timer lange pausen vår. Hater den pausen. Etter siste time dro jeg til byen med Pearl. Skulle egentlig bare være der i en liten time, men tiden går for fort. Vi møtte noen venner av henne i en park og der ble vi hele kvelden. Vi klippet håret til en av guttene, prøve oss på trikse syklene deres og vandret rundt. Vi spiste nudler med spisepinner (det tok meg 2 timer) og bare koste oss. Merket ikke at det ble sent før det ble mørkt, så jeg som skulle ha vært hjemme i 7 tiden var hjemme i halv 11 tiden.

Fredag besto jeg teorien på bil og gikk rundt hele dagen med et kjempestor smil rundt munnen. D var med meg hjem etter skolen. Det er lenge siden jeg har ledd så mye i løpet av et døgn. Å ta en buss til Cliteroe var en opplevelse i seg selv. Navnet dere, navnet! Vi hadde mange planer for kvelden, men endte opp med å farge håret mitt og se film. Koselig.

På lørdag ble verdens beste søster konfirmert mens jeg satt i en bil på vei opp mot en liten by ved grensen til Skotland, Carlisle. Datteren til vertsmoren min studerer der og eksamens oppgaven hennes var en musikal. De hadde to forskjellige cast, noe som betyr at halvparten av forestillingene har de en annen rolle. Derfor måtte vi se musikalen 2 ganger. Den var kjempebra, så å se den 2 ganger var bare morsomt. Imellom forestillingene dro vi til en restaurant. Endte opp med å ta taxi til restauranten fordi ene hjulet på bilen var punktert. Drama, drama, drama. Dagen var kjempekoselig. Og jeg er offisielt veldig fjern. Jeg gikk rundt med kameraet hele dagen uten å ta et eneste bilde. Det er jo umulig..

Nå skal jeg dusje for å så dra til Fatima. Vi skal pugge til eksamen, kjedelig. Men mindre enn 1 mnd igjen nå!