Oh what a change, Manchester - Hitra

freedom isn’t free

I'm not ready to let go of it

Jeg vil tilbake. Misforstå meg rett. Det er godt å være hjemme, men jeg går snart på veggen. Ingen starbucks, ingen Anna, ingen Fatima.. The list is endless. Jeg greier ikke å gi slipp på England. Tenker engelsk, drømmer engelsk, engelsk tid på mobilen og dataen. At kulturforskjellen er så stor overasker meg, men jeg vet at mitt opphold i England er over. Alt jeg har nå er minnene og vennene mine der. Det har vært en opplevelse jeg ikke har ville vært foruten.

Så, til alle framtidige utvekslingsstudenter, kos dere. Tiden går alt for fort, ta vare på den. Utnytt den så godt dere kan, den er over before you know it.

Meg og Tatjana i september 2009. It feels like yesterday.

What can I do? Say it's true

Ok. Kanskje på tide med et nytt innlegg. Jeg har vært hjemme i en uke idag. En uke dere. Det er sykt. Det føles ut som om at jeg har vært hjemme i flere mnd allerede. Tiden går fort. Jeg blir hele tiden spurt hvordan det er å være hjemme. Det er et skikkelig vanskelig spørsmål å svare på. Det er veldig, veldig godt å være hjemme igjen. Men jeg savner England. Jeg savner jentene mine, te og å snakke engelsk. England er en del av meg, I'm part English. Men jeg har noen av de beste vennene i verden. Overaskelsebesøk på bursdagen min med gave + muffins og gammeldags bursdagsfeiring med jordbær og is. Det er godt å vite at jeg fortsatt har vennene mine her i Norge.

Så, nå reiser jeg tilbake til Manchester på tirsdag. Jeg gleder meg. Har oppdaget hva jeg savner, så skal på shopping. Jeg skal kjøpe te, te og mere te + litt vimto. Prisene her i Norge er syke. Jeg må betale 20kr for en flaske vann!?! I England er det 50p. Så, jeg har et lite omvendt kultursjokk.

1 år, så blir det ganske sikkert The University of Manchester.