I wish I could tell you the truth.

I det siste har jeg prøvd å ikke tenke på at jeg reiser hjem snart. Alt har vært skikkelig bra. Trives veldig godt her i den nye familien, college har vært ok og vennene mine er fantastiske. Jeg har vært verdens mest fornøyde jente og ikke engang eksamenene mine har greid å få meg i dårlig humør. Dette humøret hadde jeg helt til jeg satt på bussen på vei hjem fra college på fredag. Jeg fikk en melding fra Kim om at han kommer med buss til Manchester for å ta fly til London også hjem til Tyskland i slutten av juni. Jeg fikk tårer i øynene med en gang, skal jeg virkelig forlate England snart? Når jeg kom hjem fikk jeg høre at jeg hadde fått brev og at det lå utenfor rommet mitt. "Så det er sant da?" tenkte jeg for meg selv og åpnet det. Den 22. Juni 2009 klokken 17.30 drar jeg fra England, klokken halv seks den tjueandre juni totusenogti er utvekslingsåret mitt over. Tanken skremmer meg, jeg har jo ikke mye tid igjen her. Det er så masse jeg vil gjøre. EF reglene begrenser hva jeg kan gjøre og eksamenene begrenser tiden jeg har på å gjøre det. Men, det har også fått meg til å innse at året her ikke har vært bortkastet. Jeg har fått mange fantastiske venner som jeg vet jeg kommer til å holde kontakten med, jeg har opplevd kjempemasse og har lært masse om meg selv. Så kanskje det er på tide å komme hjem?