Life is not about waiting for the storm to pass… it is about learning to dance

in the rain.

Nerver

Merker at det begynner å bli eksamenstid her i England. Jeg må bruke helgene mine på skolearbeid. Det er sykt. Lærerne forventer at vi vet absolutt alt om alle personene de har nevnt i timene. Jeg har eksamen i Sociology 'youth culture, English Language, Sociology 'mass media', Maths (calculator) og Maths (non-calculator). Jeg har med andre ord nok å gjøre. Jeg vil ikke stryke, jeg skal ikke stryke - så enkelt er det. Så for å holde konsentrasjonen oppe tar jeg pauser. I helgen hadde jeg mange pauser med Joe, søteste hunden, og med muffinsbaking. De smaker forferdelig, men utsendemessing er de jo ganske søte.

No shopping before exams? No.

"No matter how bad things get, remember it could be worse."

Det er bare onsdag og jeg har opplevd så mange flaue, morsomme og glade ting allerede. Været hjelper på humøret til alle. Jeg må nå unngå en person hele tiden, for flau til å møte den personen igjen - ever. Tusen takk til Mandy som startet samtalen. Vi snakket nemlig om en gutt på skolen, litt for høylydt og litt for detaljert for så å finne ut at han sto på andre siden av hjørnet og hadde hørt alt. Ja, alt - vi dør. Hyppige bilturer inn og ut av Manchester med Anna, shopping og park-kos står på dagsplanen nesten hver dag. For ikke å glemme de tusen mock-exam'ene vi har for tiden. Det er for masse skolearbeid, men alt ordner seg for snille piker (håper jeg). Jeg ler fortsatt av mange personer på skolen. Jeg har kjent de siden september, og de viste ikke at jeg var norsk før i uka her. Fikk høre at jeg ikke trengte å klage over English Language (faget) det var jo tross alt morsmålet mitt. Engelsk ungdom er virkelig ikke så smarte til tider. Spørsmål som: "How is it to listen to English" "Do you speak fluent Norwegian" og "How do you learn to speak with an accent" er spørsmål jeg får høre ofte. Enda oftere får jeg høre spørsmål om når jeg kommer tilbake, for jeg skal jo ta A2 her også. Det er trist. Vil ikke tenke på at jeg ikke skal gå i klasse med slike mindre smarte engelskmenn igjen..

Ellers så er det fult av påskeliljer overalt.

Ingenting varer evig

Idag var jeg i York med Lukas. Det er den peneste byen jeg har vært i så langt. Været var så pent. Vi vandret gatelangs, langs elven og brukte 70% av tiden i en park. Noe som har ført til at jeg nå er solbrent på armene og i ansiktet. Ellers så var det mange fugler i York, og de prøvde å spise Lukas. hihi, stakkar. Bilder:

Så, dårlig nyhet. Guttene flytter ut imorgen. Jeg har prøvd alt for å få de til å skifte mening, ingenting hjelper. Men jeg kan ikke gjøre noe. De hadde spurt før jeg flyttet inn, det viste jeg, men ingen av oss trodde det faktisk skulle skje. Trist, men sant..

living in a dream, your dream

Denne uken har gått fort, om det er bra eller ikke vet jeg ikke. Her hos Susan har jeg tre vertsbrødre. En av de er engelsk faktisk, han heter Scott og er egentlig ganske kjedelig. Ellers så er det to gutter som er her i England bare for å spille fotball. Så de går på en fotballskole slik at de kan bli oppdaget av talentspeidere. Det er Victor fra Brasil og Riccardo fra Italia. Trenger jeg å si at det er veldig pene og generelt bare deilige? De er det. Så, jeg har det ganske bra. Vi har sett filmer, spilt fifa og generelt bare kost oss hver kveld. Noe som har ført til at jeg er veldig trøtt, det blir alt for sene kvelder. Men jeg klager ikke, det er jo koselig.

På tirsdagen var jeg i en muslimsk ting. Fatima har fått et nytt søskenbarn og muslimske barn får ikke navn før de er en uke gammel. Så en uke etter barnet er født har de en stor fest for å gi barnet et navn. Trenger jeg å si at jeg var den eneste hvite personen der? Alle så på meg. Heldigvis var Fatima der, og vi koste oss. Alle der hadde på seg fargerike klær og jeg ble nedpakket i mat før jeg dro hjem. Det var en opplevelse jeg ikke har villet vært foruten.

Ellers så må jeg nevne at de siste dagene har jeg brukt sandaler og solbriller. Våren har kommet og jeg liker det!

Imorgen skal jeg møte Lukas igjen, jeg gleder meg. Har jo ikke møtt han siden Edinburg i februar. Han er fantastisk!

It's not easy

Hvordan det er å være utvekslingsstudent i England er ikke slik jeg trodde det kom til å være. Jeg har til nå opplevd mere positivt enn jeg noen gang trodde jeg kom til å oppleve, men også mye mere negativt. Jeg har hatt toppen av lykke, for å gå rett til den brutal virkelighet dagen etterpå. Men jeg regner med at det er slik det er å bo i et annet land og snakke et annet språk. Så om du er en framtidig utvekslingsstudent: ikke bli skremt. Selv om det kan være veldig mye som går imot deg, så husk at alt det positive er så mye bedre. Jeg har ikke villet byttet ut dette året mot noe, selv om det har gått imot meg ganske masse til tider. Å ha en dårlig dag betyr ikke at dagen etterpå blir like ille, det er det som er så bra med å være utvekslingsstudent. Ingen dag er lik, heldigvis. Så. For å gjøre en kort historie kort: Jeg har byttet familie, ja igjen. Personlighetene våre gikk ikke ilag, så for å slippe å krangle mere gjorde jeg det enkleste: flyttet ut. Så nå bor jeg hos Susan. Hun er kjempekoselig og huset er gigantisk. Huset har (bare) 6 soverom og 4 bad. Jeg trives, er ikke det viktigst?

Mitt nye hjem

Bolton

Når jeg blir stor skal jeg ha en slik hund. For når ting ikke går slik jeg har planlagt, så gjør det alt så mye bedre å ha en søt liten hund. Hva jeg har skullet gjort uten Joe de siste dagene vet jeg ikke. Joe er allergivennlig, bjeffer bare til postmannen og elsker å bli klødd på magen. Han liker å gå tur i parker og han tror han er tøffere enn alle de store hundene. Han er bare, bare fantastisk.

Manchester 050410

Singing in Bristol

Det er litt morsomt at jeg alltid starter å skrive på engelsk før jeg husker at jeg skriver norsk på bloggen, men det skal jo bare være bra det? Det betyr jo at engelsken kommer først, slik blir det når tankene mine går i engelsk hele tiden. Det betyr jo at jeg faktisk begynner å lære engelsk.

Igår gikk alarmen min av halv 5. Jeg var trøtt, men kom meg fort opp når jeg kom på at jeg hadde glemt å pakke kvelden før. Pengebok, planner og kamera - jeg var klar. Klokken halv 6 var jeg på togstasjonen og klokken 6 gikk turen ned til Birmingham. Denne gangen møtte jeg Neele, Vicky og Pascal før turen gikk videre til Bristol.

Jeg skal innrømme at jeg ikke er helt realistisk bestandig. Både jeg og Pascal trodde at det kom til å være varmt med masse sol i Bristol. Det er jo tross alt sør i England. Ja. Det er lov å drømme. Været var jo akkurat som været her oppe i nord. Må nevne at jeg følte meg hjemme en liten stund. I Bristol har de kanaler. Større enn de i Birmingham og Manchester. De har båter og alt i alt lignet det litt på Trondheim. De andre skjønte ikke hvorfor jeg måtte ha bilder av båter, men jeg har tross alt ikke sett båter siden jeg var hjemme i jula.

Vi hadde sol i begynnelsen og heldigvis besøkte vi slott borg kirke tingen først. Der tok vi noen bilder, skikkelige turister.

En liten stund etter disse bildene ble tatt begynte det å regne. Ikke litt regn, men typisk engelsk rett ned regn. Ingen av oss hadde med oss paraply, så på veien til busstasjonen ble vi gjennomvåte. Vi møtte to tyskere der og endte opp på starbucks. Der møtte vi enda flere utvekslingsstudenter, morsomt. Tilfeldigheter. Vi alle hadde planlagt å møtes, men ingen hadde hverandres tlf nummer. Så at vi alle møttes der var veldig morsomt. Etter noe som virket som flere timer endte vi opp med minigolf. Jungel mini golf. Det var kjempemorsomt. Det siste hullet var slik at om du fikk den inn i hullet på første forsøk så fikk du et gavekort. Gjett hvem som greide det da? Ja, meg. Stolt. Etter minigolfen dro vi til Nandos. Nam. Jeg elsker Nandos. Dagen gikk fort og plutselig var vi på toget på vei hjem igjen.

Love you all sweethearts, thanks for a lovely day <3

første april

"Comedy duo Ashley J and Tee-J bring a night of

fun, laughter and entertainment in an improvised

comedy game show, where audience are judges."

Første april er over. Jeg ble ikke lurt av noen, jeg lurte bare hundene..

Igår var jeg veldig trøtt, somlet meg ut av sengen halv 2. Fant fort ut at jeg egentlig hadde det litt travelt. Jeg møtte Sofie og Ragnild i Manchester. Sofie var utvekslingsstudent her i Manchester ifjor. Så da ble det litt deling av opplevelser og noen råd å få. Rart å tenke på at vi aldri har møttes før, men fortsatt snakket som gamle kjente. Det er noe av det beste med å være utvekslingsstudent, du blir kjent med så mange forskjellige personer. Hun viste meg en del av Manchester jeg aldri har tenkt over, the Northern Quarter. Det var skikkelig koselig der. Vi dro til en supersøt plass og drakk tea. Dit skal jeg senere også. Snakk om typisk engelsk, jeg elsket det. Etter møtet med Sofie og Ragnild møtte jeg D i byen. Vi spiste oss for mette på Pizza Hut før vi dro til et komedie show, acting up. Det var kjempemorsomt og vi har bannet enda mere på at jeg bare er 17 år. Surt. Afterparty, her kommer ikke jeg. Morsomt at de har et tv-show også, enda tøffere at de kom bort til oss etterpå. Ja, kvelden var ganske bra og 100% vellykket.

Dette er årets påskeegg. Ikke så personlige som de norske, men det er sjokolade så. eh. ingenting å klage på :):):)