Tiden flyr her i England. Nå er vi allerede i mars som betyr at det er mindre enn 4 mnd til jeg kommer hjem. Det blir rart, men det er fortsatt lenge til og livet her er supert. Forrige helg startet med gatevandring i Manchester med tyske Michael og australske Jackie. Jeg begynner å bli kjent i Manchester, stolt. Vi hadde også en del tegning av kart på kroppen til Michael og jeg har funnet ut hvor dårlig jeg er i å huske navn. Har sett litt på universiteter i Australia og når jeg skulle beskrive de til Jackie så ble det et universitet med basseng og kenguruer i parkene. Flaut. Neste gang skal jeg holde munnen lukket og bare snakke når jeg vet navnet på plassen.
Lørdag morgen møtte jeg Michael igjen og vi holdt hverandre med frokost selskap til togene våre gikk. Han til Retford og jeg til Cheltenham. I Cheltenham bor jo Linn Maren og hun har akkurat fylt 18 år. Hurra Hurra Hurra! Det vil si at det var fest. Synne var også der og på toppen av alt hadde familien til Linn Maren overasket henne der. Woop Woop. Jeg snakket masse norsk. Festen var kjempemorsom og jeg sovnet ikke før 8, pga av en innpåsliten engelskmann som drev å spurte om jeg kunne klø han på ryggen. Søndag var det rydding og 3 slitne jenter som satte nesen mot byen hvor vi endte opp på Starbucks. For å dra videre til en pub for å ha publunch, fish and chips, og fotballkamp. Manchester United mot Aston Villa. Manchester vant og jeg har plutselig blitt en fotballfan i løpet av mine måneder her. Det eneste som var teit var at pappaen til Linn Maren heiet på Aston Villa.. og Vålerenga?! Hva er det da, Rosenborg er tingen!
Takk for en herlig helg, jenter!
sv: nei, ikke alle som bare har det bra nei. Egentlig kunne jeg vel ha skrevet mye mer som ikke er bra, men jeg begrenser det. Hele verden trenger ikke vite absolutt alt som foregår ;)
SvarSlettSer ut som du har det veldig bra i hvert fall, det er jo fint! :)