Martine i Manchester: Live, love, laugh

Før en dag var jeg på teater. En engelsk variant av teater kan man heller kalle det. Det var veldig uvant. Menn var kvinner og kvinner var menn. Jeg hadde ondt i magen av å le etter 30 minutter. Etter 55 minutter hadde jeg bare lyst til å synke ned i et hull i gulvet. De ropte opp tilfeldige personer blant publikum. Helt til slutt hørte jeg "And we have a foreign student here, Martine from Norway". Jeg trodde jeg skulle dø. For øyeblikket er jeg i full gang med å planlegge hevn, men som Dan sa: "Lol look on the bright side, you wont have to live in oldham forever! :p".

Idag hadde jeg første dag tilbake på skolen. Det var litt tungt å stå opp klokken 6, men jeg overlevde. Var i byen litt over 7. Det er tidlig. Jeg hadde en frokostdate med Fatima på Starbucks. Litt dumt var det at læreren vår gikk forbi vinduet samtidig som hun begynte å peke på klokken. Vi hadde jo faktisk 1 time og 10 minutter igjen før skolen startet. Om bussen hadde kommet til rett tid så har vi faktisk vært der til rett tid. Hmf. Buss unnskyldningen funket ikke.