25. januar 2010

She got me singing



Det er ingen som har sagt at man skal være normal?! Det er man iallefall ikke i Birmingham. Der røyker alle og de som ikke gjør det kjøper kjærlighet på pinne slik at de får farge på tungene sine. Haha. Jeg besøkte Neele og Victoria, de bodde i ghettoen som de selv sa og vi fikk mat fra Jamaica. Neele er fra Tyskland og Victoria fra Tsjekkia. Vi hadde en kjempefin helg og jeg møtte Kim igjen. Han er verdens beste, han elsker sko og gutter. Perfekt match? Ja det tror jeg.

Å få møte camp-folk igjen var ubeskrivelig godt. Jeg tror 70% av helgen ble brukt på å mimre, 10% på å diskutere EF og de resterende 20% på gutter. Litt teit er det at campen er det beste som har hendt meg, selv etter 5 mnd. Har jo et fantastisk liv her, men campen topper alt. Kanskje fordi vi var 100 studenter i akkurat samme situasjon? Ikke vet jeg, men det var bra.

Tilbake til Birmingam! Byen var kjempefin og alt var så moderne i forhold til Manchester. Her i Manchester er alt så gammelt, mens i Birmingham var alt helt nytt. Trodde jeg var i en norsk by av og til, snodig. De hadde kanaler og mange av bildene som ble tatt der kommer dere aldri til å se. Vi hadde det morsomt, det er vel alt jeg trenger å si?

Så nå er jeg tilbake til Manchester igjen. Kjære, kjære Manchester. Tilbake til college og skolehverdag. Det første jeg får høre på mandag morgen fra læreren min er: "I can tell you have a hangover Martine, heard Birmingam was good". Jeg flirer. Han har meg på facebook og er veldig oppdatert på alt jeg gjør. Jeg greier ikke å slette han da, han er kul. Han produsere jo musikkvideoer etter skoletid, på skolen er han favoritt læreren til nesten alle - inkludert meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar