"No matter how bad things get, remember it could be worse."

Det er bare onsdag og jeg har opplevd så mange flaue, morsomme og glade ting allerede. Været hjelper på humøret til alle. Jeg må nå unngå en person hele tiden, for flau til å møte den personen igjen - ever. Tusen takk til Mandy som startet samtalen. Vi snakket nemlig om en gutt på skolen, litt for høylydt og litt for detaljert for så å finne ut at han sto på andre siden av hjørnet og hadde hørt alt. Ja, alt - vi dør. Hyppige bilturer inn og ut av Manchester med Anna, shopping og park-kos står på dagsplanen nesten hver dag. For ikke å glemme de tusen mock-exam'ene vi har for tiden. Det er for masse skolearbeid, men alt ordner seg for snille piker (håper jeg). Jeg ler fortsatt av mange personer på skolen. Jeg har kjent de siden september, og de viste ikke at jeg var norsk før i uka her. Fikk høre at jeg ikke trengte å klage over English Language (faget) det var jo tross alt morsmålet mitt. Engelsk ungdom er virkelig ikke så smarte til tider. Spørsmål som: "How is it to listen to English" "Do you speak fluent Norwegian" og "How do you learn to speak with an accent" er spørsmål jeg får høre ofte. Enda oftere får jeg høre spørsmål om når jeg kommer tilbake, for jeg skal jo ta A2 her også. Det er trist. Vil ikke tenke på at jeg ikke skal gå i klasse med slike mindre smarte engelskmenn igjen..

Ellers så er det fult av påskeliljer overalt.