17. april 2010

Ingenting varer evig

Idag var jeg i York med Lukas. Det er den peneste byen jeg har vært i så langt. Været var så pent. Vi vandret gatelangs, langs elven og brukte 70% av tiden i en park. Noe som har ført til at jeg nå er solbrent på armene og i ansiktet. Ellers så var det mange fugler i York, og de prøvde å spise Lukas. hihi, stakkar. Bilder:

Så, dårlig nyhet. Guttene flytter ut imorgen. Jeg har prøvd alt for å få de til å skifte mening, ingenting hjelper. Men jeg kan ikke gjøre noe. De hadde spurt før jeg flyttet inn, det viste jeg, men ingen av oss trodde det faktisk skulle skje. Trist, men sant..

2 kommentarer:

  1. åh, jeg liker bloggen din skikkelig godt. og jeg misunner deg for plasseringen din.

    hmm. etter å ha snakket med andre utvekslingsstudenter og organisasjonsfolk er jeg egentlig forberedt på at året mitt ikke kommer til å bli en dans på roser. hvordan jeg skal takle det vet jeg ikke enda, men jeg prøver i alle fall å ha minst mulig forventninger. forresten... det virker som om du har mange engelske venner. hvordan fikk du kontakt med dem? jeg mener, jeg ser for meg at engelsk ungdom er like "gjengete" som oss nordmenn - og vi er jo ikke akkurat kjent for å være åpne.

    SvarSlett
  2. Tusen takk :-) Det er ikke så vanskelig å få engelske venner, jeg ble jo kjent med nesten alle på skolen og det er sant at de er gjengete. Jeg ble kjent med de i klassen og derfor på en måte bare naturlig inn i gjengene deres. Jeg hadde jo ikke noe valg, vi var bare 2 utvekslingsstudenter her i Manchester. Det er ingenting å grue seg til, morsomt!

    Martine x

    SvarSlett