Kissing in the rain/ Birmingham baby!

Jeg gjør masse for tiden. Så jeg blogger mere, slik at jeg kan se tilbake på det senere og tenke på hvor morsomt jeg hadde det i England. For øyeblikket elsker jeg å bo her. Jeg elsker å være utvekslingsstudent og jeg elsker å reise. I går dro jeg ned til Birmingham igjen. Kim fylte 18 år på søndag, og siden han er bestevenn så måtte et besøk til. Jeg hadde ikke snakket ordentlig med Kim siden før jul, så vi fikk tatt det igjen. Vi vandret rundt i Birmingham, shoppet litt og snakket masse. Birmingham er ikke en fin by, men den er ganske bra for shopping. Vi hadde photoshoot ute blant folk og hadde mange tilskuere. Det er så morsomt å ta bilder av Kim. Om han hadde vært litt høyere har han vært en modell, det er jeg helt sikker på. Just a shame he's gay. Etter mange timer med fotografering og gatevandring endte vi opp i en superkoselig restaurant helt nede ved kanalen. Hvor mye resten av restauranten vet om oss er jeg ikke helt sikker på, men en del må det være. Ikke alltid lett å ha private samtaler ute blant folk. Vi trøstet oss selv med at ingen kjente oss og at vi aldri kommer til å se de igjen. Hele kvelden var koselig ♥ Etter middagen dro vi til Kim's kjæreste hvor vi også møtte ei svensk jente. Vi drepte zombier på x-box og tok enda mere bilder. Sminking og pasta på gulvet før vi la oss og vi fant ut at jeg eier hele verden i tysk. Kim var stolt av meg, jeg greide å ha en hel samtale om hva jeg hadde gjort dagen før og den dagen, uten å gjøre grammatiske feil (flere i dette innlegget). Må også nevne at Kim begynner å bli veldig flink i norsk, han husker det vi lærte han på campen og han husker nye ting jeg lærer han:

Do har store pupper

(ser ned på kroppen sin)

Æi e kåt

Jag spiser små søte dyr, jaj ar vegetariner.

Dagen idag ble brukt på å gå i butikker før vi endte opp på Starbucks. 2,5 time der og jeg måtte dra tilbake til Manchester. Trist å si hadet til verdens beste Kim, men planen er London i juni. Turen tilbake var koselig og jeg fikk ringt til Norge og fortalt at jeg lever. Nå sitter jeg her, lager en superduper bursdagsgave til en super person og drikker tea ut av min lånte starbucks grande kopp. Det er snart på tide å legge seg, det blir en lang dag imorgen.

Kim/Simon's

Meg/Starbucks

Kim/Kim's sminke!!

Kim & Martine

Meg/Simon's

Det er lov å tolke feil ..

Sliten.

Restaurantkos

wihei

Stygge sokker, ellers fin

Spotlight.

Stoke-On-Trent

Tiden går fort fort, og det hjelper ikke at tiden er skrudd en time fram. Før dere vet ordet av det så er jeg hjemme igjen, men før den tid har jeg mange forskjellige ting på dagsordenen. Idag dro jeg til Stoke-On-Trent hvor jeg møtte Linn Maren igjen. Så koselig. Stoke-On-Trent var ikke så mye å skryte over, men hvem trenger en bra plass når man har Linn Maren og kamera? Ikke jeg iallefall. Vi har gått rundt omkring uten mål og mening, sett på plassen og vi "lagde oss en egen park". Jeg har kost meg, selv om vi ikke fant noe av det vi lette etter. Jeg har tatt mange bilder med mitt fabelaktive kamera som jeg endelig har her i Manchester igjen etter noen mnd i Norge, noe som førte til at jeg nå har et par hundre bilder av alt mulig. Jeg vil ha flere slike turer hvor man er på en helt ny plass, går rundt og bare koser seg. Dette er ett hint Linn Maren, jeg vil også finne et slott..

Må bare nevne at jeg har veldig, veldig lyst på de fine svarte skoene på Topshop. Mammaaaaa..

Her er noen av bildene jeg tok idag. Jeg har fått tilbake gleden av å ta bilder, deilig! Det eneste som ikke er så bra er at jeg ikke er på noen av bildene, men håper Linn har noen bilder av meg.

Linn Maren

Søtt.

Skoene.

Linn Maren kommer.

Her er jeg.

Manchester Picadilly

Stoke-On-Trent

Shopping

Linn Maren & Martine

Søte jenter! :-)

Mindre søte jenter

Søta

Bruker bloggen som en dagbok slik at jeg ikke glemmer hva jeg gjør, gjør jo ting hele tiden og da er det lett og glemme småting.

Bare for å si at jeg faktisk savner dere hjemme.. Av og til.

Igår satte en gutt i klassen min på Bruce Springsteen. Jeg begynte å tenke på klassen min hjemme i Norge i løpet av et nano-sekund. Også tenkte jeg at dere er alle veldig søte og at jeg savner klassen masse egentlig. Jeg blogger mest når jeg egentlig har masse skolearbeid og gjøre, så dere kan jo tenke dere hvor masse det er nå da. Jeg har jo nesten blogget hver dag. Haha, en dag igjen til påskeferie (34 timer igjen til innlevering av 2 særoppgaver og et essay, hjelp!)!

"In 50 years...bench in Bournemouth"

Love is an deep, tender, ineffable feeling of affection and solicitude toward a person, such as that arising from kinship, recognition of attractive qualities, or a sense of underlying oneness.

Vil dere ha en oppdatering?

I det siste har jeg bare kost meg masse. Forrige lørdag ble tilbrakt i sofaen med tea og Harry Potter på tv'en, en liten tur på shopping også på fest til Mel. Det ble en heidundrende kveld og det ble 4 slumringer på vekkeklokken på søndag før jeg kom meg opp av sengen. Altså en bra kveld. Søndag ble det en tur på et kjempestort marked med Fatimalove. De solgte absolutt alt fra vaskemaskiner til hairextesions. Vi hadde det veldig morsomt med solbrillene og vi vet nå hvordan tepperense produkter fungerer. Etter mange timer endeløs vandring endte vi opp med kylling og nudler hjemme til Fatima før vi kollapset på sengen. Vi var utslitte! Trenger jeg å nevne at det var nesten 15 grader og masse sol? Etter et par timer sløving og hårkrølling dro vi til en park før jeg satte meg på bussen hjem igjen. Veldig, veldig koselig helg!

Resten av uken her har bestått av skolearbeid. Vertsmor har reist på ferie, så nå har Carla flyttet inn med typen sin for å passe hundene. Hun er egentlig ganske kos selv om typen hennes ikke snakker. Teit. Jaja. Jeg overlever. Var på handball trening igår og det kjennes veldig godt på kroppen idag. Også fordi jeg vet at tanter, onkler og resten av familien leser bloggen kan jeg nevne at det regner her, det har ikke regnet så mye siden jeg kom hit. Og av alle dager den dagen jeg ikke har med meg paraply...

thoughts about

I love Manchester.

Don't you?

I don't really know. It just happend. I've never felt this way before. Dreaming, thinking and doing stuff in another way than before.

Det var en stund jeg ikke viste hvordan jeg skulle overleve her i England. Alt var nytt, skummelt og ingenting gikk min vei. Jeg hadde veldig lyst til å dra hjem til Norge, men jeg måtte jo prøve. Jeg prøvde og alt snudde. Jeg trivdes og alt var ikke bare skummelt lengre. Engelsken min ble bedre og jeg fikk masse venner på skolen. Bytte av familie var et tilbakeslag, men jeg kom sterkere ut av det. Selv om å finne på noe etter skolen ble veldig vanskelig pga hvor jeg bor, så gikk fortsatt alt min vei. Jeg ble glad i England, glad i fotball og glad i engelskmenn generelt. Uttrykket "to miss home is not the same as being homesick" ble virkelig. Selv om jeg savner alle hjemme (man er dom om man ikke savner dere), så har jeg ikke hjemlengsel. Jeg trives her. Nå er det mindre enn 100 dager til jeg kommer hjem. Om du hadde spurt meg for 5 mnd siden om jeg gledet meg, har jeg villet sagt ja. Nå derimot er jeg ikke så sikker. Dette er jo livet mitt nå. Alt i Norge virker så fjernt. Jeg gruer meg til å reise ifra alle her, men gleder meg til å komme hjem til sengen min og alle hjemme. Det eneste jeg er helt sikker på er at jeg skal nyte livet mitt til det fulle den siste tiden jeg har igjen her.

love you bbe xx

phantastisch

The person

I am going to miss the most

after this year

is you

I'm alive, in love and happy

Idag ble jeg en skikkelig utvekslingsstudent, jeg kjøpte mobilt internett. Nesten alle utvekslingsstudenter bruker jo det hele tiden. Har hatt problemer med internetten her hjemme, så måtte ty til en liten usb stikk. Den er svart og grønn, fancy.

Forrige torsdag fikk jeg besøk fra Norge og har vært skikkelig turist. Gleden av å se mamma, pappa, Frida og Elise var stor. Også så godt å snakke norsk igjen da. Har ikke møtt norskene her i Manchester på lenge, alt har krasjet med handballen. Elise har oppdaget hvor lite engelske studenter vet om andre land, for de trodde ikke engang at hun kunne snakke engelsk. "Does she speak English, Martine?" Morsomt. Jeg dro med alle sammen på min favoritt restaurant for å vise hvor fin sønnen til eieren er også på pubklubb ting. Elise måtte synge karaoke med vertsmoren min og resten av familien fikk testet engelsk kunnskapene sine masse. Vi var på Old Trafford, med omvisning og shopping. Jeg er nå eier av en Valencia fotballskjorte. Må innrømme at jeg er litt overasket over standaren på Old Trafford, alt som ikke tilskuerne kan se er jo bare slitt og gammelt. Uansett, nå har jeg vært der og kan si at min fotballinteresse bare blir større og større. Å prøve å få alle sammen til å gå på puben min med meg trengte vi et par forsøk på. Hvem tenker vel på at det er fotballkamp? Ikke jeg iallefall, for alle pubene var fulle - vi endte opp med dyr pizza. Frida og Elise har fått et innblikk i hvor billige butikkene er her, New Look & Primark preget store deler av bagasjen på vei hjem. Morsomt. Elsker engelske butikker. Også tok jeg de med til The Trafford Centre. Vi gjorde masse. Vi har til og med sett en mumie(tiss). Jeg trodde jeg skulle dø og kan trygt si at det var veldig morsomt. Tok nemlig turen til et museum, de hadde ekte mumier og slanger. Jeg og Elise skal flytte til Storbritannia. Det er så masse jeg kan fortelle om hvordan det var å ha besøk fra Norge, men for å summe det opp så var det veldig koselig selv om det egentlig var litt rart at to forskjellige verdener møttes. Jeg har jo to forskjellige liv, morsomt.

Ellers så fikk jeg C i både sociology og comms på eksamenen i januar. Eksamensresultatet har ført med seg nye betjentskaper og jeg er generelt veldig fornøyd med livet.

Loving England

Tiden flyr her i England. Nå er vi allerede i mars som betyr at det er mindre enn 4 mnd til jeg kommer hjem. Det blir rart, men det er fortsatt lenge til og livet her er supert. Forrige helg startet med gatevandring i Manchester med tyske Michael og australske Jackie. Jeg begynner å bli kjent i Manchester, stolt. Vi hadde også en del tegning av kart på kroppen til Michael og jeg har funnet ut hvor dårlig jeg er i å huske navn. Har sett litt på universiteter i Australia og når jeg skulle beskrive de til Jackie så ble det et universitet med basseng og kenguruer i parkene. Flaut. Neste gang skal jeg holde munnen lukket og bare snakke når jeg vet navnet på plassen.

Lørdag morgen møtte jeg Michael igjen og vi holdt hverandre med frokost selskap til togene våre gikk. Han til Retford og jeg til Cheltenham. I Cheltenham bor jo Linn Maren og hun har akkurat fylt 18 år. Hurra Hurra Hurra! Det vil si at det var fest. Synne var også der og på toppen av alt hadde familien til Linn Maren overasket henne der. Woop Woop. Jeg snakket masse norsk. Festen var kjempemorsom og jeg sovnet ikke før 8, pga av en innpåsliten engelskmann som drev å spurte om jeg kunne klø han på ryggen. Søndag var det rydding og 3 slitne jenter som satte nesen mot byen hvor vi endte opp på Starbucks. For å dra videre til en pub for å ha publunch, fish and chips, og fotballkamp. Manchester United mot Aston Villa. Manchester vant og jeg har plutselig blitt en fotballfan i løpet av mine måneder her. Det eneste som var teit var at pappaen til Linn Maren heiet på Aston Villa.. og Vålerenga?! Hva er det da, Rosenborg er tingen!

Takk for en herlig helg, jenter!