Bella Italia

Naa er jeg i Italia. Venter paa aa faa et hjemmelaget pastamaaltid av italienske Camillo, saa bruker ventetiden paa en uforstaaelig mac (nesten alt er paa italiensk). Vi kom hit igaar etter en flytur, en busstur, to undergrundsturer og en togtur. Gaarsdagen ble brukt i Milano der jeg ble lurt trill rundt av gatefolk, haha - jeg har et armbaand og masse bilder av Tati (og duene). Fikk ikke settt saa mye av Milano, innsiden av en Mc Donalds og katedralen.

Her i Torino har jeg sett mye derimot. Gaarsdagen ble brukt paa aa komme fram, se huset og spise pizza med en italiensk pappa som ikke kan noe annet enn "yes" paa engelsk. Ganske morsomt faktisk. Idag ble jeg vekt klokken 7, hva faen tenkte jeg da, det var for tidlig. Vi skulle vist vaere med til Universitetet. Fant ut av italienske ungdommer ikke toerr aa snakke engelsk og at arkitektur paa italiensk er v a n s k e l i g. Etter et par timer fant vi ut at shopping fristet mere. Vi fikk et handtegnet kart med alle de viktigste plassene merket av (beste pizzaplass, beste kafé og h&m) og en skriftlig 1-2-3 for aa komme oss paa trikken (vi greide alt, uten aa kjoepe bilett...). Torino er en kjempefin by, digger den. Selv om alt er veldig posh, saa greide vi lett aa bruke 6 timer der.

Naa skal vi spise pasta og se film. Imorgen blir det festing med .. eh, husker ikke navnene. Kommer bilder naar jeg kommer hjem, glemte ledningen til kameraet i Manchester.

Kos dere med dette bildet i mellomtiden ;-)

Half Term

Hva er det?Jo det er bra.

Da er jeg hjemme i Manchester igjen etter en fantastisk weekend. Jeg har vært i London, Eastbourne og Cheltenham. Jeg startet tidlig på lørdag morgen. For trøtt til å se på biletten min spurte jeg en av togfolkene om hvor jeg skulle.Han så på biletten min og smilte "First class lady, that's over there" Oy, fint at jeg viste det da. Jeg hadde kjempestor plass og egen mann som serverte tea og kjeks hvert 10ende minutt. Og sånn for å vise at jeg hørte til der så hadde jeg avis også (med suduko vell og merke).

I London greide jeg å komme meg fra London Eusteon til Victoria Station helt alene via London underground. Kan med handen på hjertet si at jeg aldri har vært så stolt at meg selv. Møtte Synne utenfor Victoria Station, hjertehjerte. Linn Maren våknet ikke av alarmen sin hun stakkar, så vi måtte vente på henne. Ventetiden ble brukt på en pub, der vi pimpa litt før hun kom.

Hele dagen ble brukt på å vandre gatelangs i London uten noen spesiell plan. Det var deilig. Vi snakket norsk og lo av norske reklamer. Vi tilbringte store deler av dagen under London, men det er kos. Vi var også en tur til Camden, men hele den turen ble brukt på å tenke på mat. Vet dere hvor vanskelig det er å finne en åpen italiensk restaurant når du leter etter det? Om du ikke viste det så er det veldig vanskelig..

På kvelden dro vi til Eastbourne, Pevensey Bay. "Norske pensjonister drar til Spania, egelske til Eastbourne".Der møtte vi en norske på bussen. "FAEN du e norsk" kom det ut av min munn da. Det tok meg en stund å skjønne at de snakket norsk, men det var morsomt da. Var det ikke en nordlending? Hjemme til Synne fikk jeg sett 3247875 frosker før jeg fornøyd sovnet i en stol et par minutter ut å Yes Man. Våknet klokken 8 om morgenen av at jeg hadde ondt i nakken, og rømte opp til Synne for å sove videre. Når jeg våknet igjen et par timer senere fikk jeg se sjøen. Det var godt det. Tror ikke jeg har forstått hvor mye jeg har savnet det.

Jeg og Linn Maren sa hadebra til Synne på togstasjonen før vi satte oss på toget til London igjen. I London gikk vi gatelangs og så på de fine husene og var et par turer under London igjen. Vi fant ikke Peter Pan, men vi fant da Buckingham Palace (selv om det var mørkt ute). Hadde en frappe på Starbucks i Oxford Street før vi dro til en pub og spiste fish and chips. Hadde en kjempebra dag. På kvelden dro vi til Cheltenham der jeg møtte Linn Maren's vertssøster igjen, Katarina. De hadde det koselig og jeg har mange planer om å fikse veggene på rommet mitt slik som de har gjort.

Mandag ble brukt på å konvertere Linn Maren, hihi. Vi gikk rundt i Cheltenham (som foresten var en kjempepen plass). Hadde ikke så mye tid der, vi hadde nok til å kjøpe Hannah Montana penner og gå på kino. Dagen var så koselig, MEN mamma greide nok å ødelegge den litt. hinthint, ikke legg igjen slike meldinger på voicemail'n min!!

Alt i alt har dette vært en av de beste helgene i England så langt. Jeg elsker London.

Så nå skal jeg pakke ut og så pakke igjen - inatt går turen til Italia.

I'll always stand by u

I love you hon'.

Friends for ever, you & me.

"You make it too easy for me to read you marty" Yassar, 17

Nå er det snart half-term, jeg gleder meg. Det eneste som er litt synd nå om dagen er at jeg er bedt på mange halloween fester neste helg, men kan ikke gå på en eneste en - jeg er jo i Italia. Halloween er en ganske stor ting her. Alle har fester og butikkene er fulle av utkledningsklær. Jeg spurte Cammilo (han vi skal til i Italia) om de feiret halloween der, og det gjorde de. Så blir nok feiring på meg også.

Også, på bussen idag snakket jeg med Junior (?). Han er fra Frankrike, men prøver å skjule den franske aksenten - det er litt trist. Han hadde en lang tale om at han fikk lettere jobb når han brukte den franske aksenten sin, så jeg fikk han til å snakke med fransk aksent. Ja, det var ikke så veldig vanskelig å få hjertet mitt til å banke veeeeldig fort. Det var rett og slett fantastisk! Gjett hvem jeg skal sitte med på bussen hver dag fra nå av da!

you'r not that smart, are u marti?

Martine: "Jasooon, I found a chatedral"

Jason: "Oh, really"

Martine: "Yes, look - I even took a picture"

Jason: "Marti, that's not the chatedral"

Martine: "what?"

Jason: "It's the town hall, didn't you know?"

Manchester, Manchest'a, M'cr

Beklager, jeg er dårlig til å blogge. Ting har blitt en rutine her nå. Jeg står opp, ordner meg, skole, hjem, tv, middag, handball osv. Den engelske kulturen er .. normal nå. Jeg har rett og slett vent meg til den. Uff nei nå høres jeg ganske negativ ut, det er jeg ikke. Jeg elsker England! Det er morsomt å spille handball igjen, og like morsomt å gå på pub'en etter hver eneste trening. Jeg blir like overasket hver gang noen snakket norsk til meg, selv om jeg egentlig er vant til det. Å ha ei vertssøster fra Tyskland er også helt greit, hun er fantastisk. Manchester er den beste byen i verden, blir aldri lei av den. Den har alt jeg trenger - en katedral, shopping og masse gamle bygninger. Det er også helt greit å ha Sky +. Jeg kan tross alt ta opp Gossip Girl og se hver episode 1000 ganger, jeg kan jo ikke få det bedre. Primark, Topshop, River Island, New Look - u name it. Har uendelig med shopping muligheter, like a dream. Fotball er fotball, United og City. Avhengig av hvilken farge jeg liker best. Planer for framtiden er lagt. Jeg skal til London, Eastbourne, Cheltenham, Milano og Torino. For å gå litt lengre fram i tid - jeg vil studere ved universitetet her. Det største problemet nå er etterveksten min. Hvilken farge skal håret mitt få denne gangen?

Norwegian Blue. Altså, jeg elsker denne pub'en.

♥

Jeg gleder meg til ferie, fordi jeg skal møte disse jentene:

i denne byen
Før turen går til denne plassen

Og tilbake igjen til denne byen:Før turen går videre til denne byen

Også må jeg hjem til denne byen

Så drar jeg med fly til dette landOg denne byen:

Can't wait ;)

<3

Jeg lever.

What a night + gullfisklykke

Jeg venter bare på at de dårlige sidene med å bo i England skal komme. Føles ut som at alt bare er lykke for tiden. Fredagskvelden var morsom. Vi var 3 norske jenter som startet ilag med norsk sjokolade, seigmenn og snakking. Fikk sett hvordan det er å bo som student her i Manchester. Jeg likte det. Så dro vi videre til en en klubb. Vi skulle egentlig være der tidlig, men jeg greide å komme en time for sent. Haha, å komme for sent er blitt litt min ting her. Tror vi var litt heldige med dørvakten da. Lene gikk inn først, også skulle jeg komme inn etter henne. Jaja, vi er smarte. Vi hadde jo samme legitamasjon. De så leeeeenge på visakortet mitt(lene's), men jeg kom meg da inn. Selv om han visste at jeg ikke var gammel nok. Vi hadde hattefest. Gleder meg til å få bilder, da blir det oppdatering dere.

OGSÅ til dagens store nyhet; Jeg har fått meg gullfisk. Den er orange og heter Pinky. Tati fikk en også, hennes heter Brain. Pinky and Brain. Jeg har aldri hørt om en tegneserie med det navnet, alle andre her hadde. Til og med han i butikken. Han spurte om hvilken fisk jeg ville ha, jeg svarte den styggeste. Han ga meg den mest adorable i hele butikken.

Sport

Ah, så det er slik det føles etter en trening. Det er ondt å gå i trapper, for ikke å snakke om å bøye seg. Det er forferdelig, men gud hvor godt det var å trene igjen. Jeg har jo jogget siden jeg kom hit, men det er rett og slett ikke min ting. Jeg liker å trene med andre, som i et lag. Har jo alltid gjort det. Fotball, handball, volleyball you name it. Helt siden jeg kom til Manchester har jeg lett etter et volleyball lag. Har fått snakket med noen, men du må studere ved universitetet for å trene med de. Synd. Heldigvis er ikke jeg ei jente som gir opp så lett. Når jeg ikke kan spille volleyball kan jeg jo gå tilbake til min gamle nr.1 sport, nemlig handball. Jeg har spilt handball i mange, mange år. Helt siden jeg var ei lita jente som prøvde å droppe ballen 10 ganger opp og ned. Så jeg tenkte, hvorfor ikke begynne igjen? Etter et par timer på internett fant jeg ut at universitetets lag tar inn spillere som ikke studerer ved universitetet. Kan jo ikke bli bedre enn det. Jeg pakket bag'en, skrev ned adressen og satte meg på bussen. Joda, jeg greide å finne fram. Stolt.

Det var godt å trene igjen, og jentene var kjempesnille. Vi begynte treningen med å presentere oss. Noe jeg aldri kommer til å glemme. "My name is Bekki" "my name is Martine" "my .. eh name is Martine" "Oy, e du norsk" Det skal jo være umulig. Den første norske personen jeg møter her i Manchester var ei Martine. Tilsammen tror jeg vi var 5 norske jenter og treneren var også norsk. Dette liker jeg. Imorgen skal handball laget ut ilag. Fikk akkurat en mail om at de skulle prøve å få meg inn, jeg er nemlig ikke gammel nok. Det er litt surt. Håper de greier å få meg inn!

En gang handballjente, alltid handballjente.

Eyy, gangstah

Politi og sikkerhetsvakter er overalt på skolen. De står vakt ved hver eneste inngang til skolen. Vi må vise ID-kort og de ser i veskene våre. Tror det var en slosskamp en dag med noen "gangstah" fra et annet område. Iallefall er sikkerheten på topp her nå. Ingen som kommer inn på skolens område uten id-kort. Jeg for min del kom for sent til timen på grunn av det. Men hva skal læreren si da? Ikke min skyld at id-kortet hadde gjemt seg nederst i veska mi. Læreren min så oppgitt på meg "So Norwagian girls are just the same as English girls? You have to have a million different bags" Jaja, han har skjønt det.

Ellers så går språket bra. Fikk en B- på en stil i Communication and Culture. Ikke den beste karakteren, men bra nok. Læreren spurte faktisk om å få min tilbake for å ta kopi slik at alle skulle få se den, for det var slik en stil skulle skrives. Hvorfor fikk jeg ikke A da? De er ikke så smarte lærerne.

På vennefronten går det bra. Jeg er ikke sjenert, heldigvis. Du kan ikke være sjenert her. Ingen som kommer løpende for å bli venn med deg, de har jo sine venner fra før. Jeg smilte og snakket med min "adorable" aksent. Så jeg har iallefall noen å være ilag med. Stort pluss at skolen er kjempestor, møter jo nye folk hver dag. Det har også blitt lettere å bli kjent med folk her nå som jeg har vent meg til engelsk. Haha, det hørtes rart ut. Altså, engelsk er mye enklere nå enn for 4 uker siden. Jeg trives. Vi har jo samme humor!


Jeg har kjøpt meg rød jakke. Det er kult det.
Foresten så har norsken min blitt forferdelig..

Vil du vite hvorfor Norge er bedre enn England?

Å være jente i England kan faktisk være ganske ondt. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan engelske jenter overlever jeg. De må ha en sinnsykt høy smerteterskel. Det er jo rett og slett drittvondt. Heldigvis er det ikke bare jeg som synes det er drittvondt, vertssøstren min synes også det. Så vi klager til hverandre, mens vertsmor synes vi er teite. "It doesn't hurt that much" sier hun, men det gjør faktisk det. Vertsfar rister på hodet, og ga oss klar beskjed om at han ikke hadde noen erfaring med det. Haha, hadde blitt redd om han hadd hatt erfaring med det. Utvalget her i England er jo gigantisk. Så vi har kjøpt en av hver type, men alle er like udugelige. Så vil du vite hva vi gjør med de vi ikke liker? Regner med det. Vi kaster de på hverandre, stikker dem i nesa og ørene. Vi er rett og slett barnslige (men gud hvor morsomt det er)! Det er et under at vertsforeldrene våre ikke våknet den natta vi tok disse bildene. Vi hadde det så morsomt at tårene rant. Bokstavelig talt lå vi bare på gulvet og lo hele natten. Men dere skjønner vel at vi lo, når dere ser disse bildene:

Årstider

Når jeg kom til England var det sommer. Det var varmt, sola skinte og ingen skyer. Vi koste oss på stranden og gikk gatelangs i Bournemouth. Det var tider det.

Vi hadde også noen dager med normalt fint vær. Disse dagene ble brukt med masse fantastiske mennesker på camp. Late dager i parker og på campusen. Ah, disse skulle vart for evig.

Nå kan jeg trygt si at høsten er her. Den er pen, akkurat som i gamle engelske filmer. Jeg går rundt i drømmeland. Den engelske naturen er skjønn.

Jeg mangler bare vinter og vår, så har jeg alle årstidene på bilder. For det er fint her, veldig fint!

Cup of Tea