For 1.år siden idag hadde jeg sagt hadet til Hitra, vennene mine og nesten hele familien min. Jeg satt i Oslo med kofferten pakket, tårer i øynene og sommerfugler i magen. Jeg, Martine Aune, skulle flytte til England. Tanken var rar, spennende og litt spesiell. De 3 siste dagene i Oslo gikk med på å bare kose meg med familien. Møtte Hanne og merket hvor godt det var å kunne reise med ei jeg kjente. Reisedagen kom og jeg møtte opp på Gardemoen samtidig med en haug med andre nervøse utvekslingsstudenter. Dette var spennende, trist og en dag jeg trodde skulle være helt forferdelig. Etter 2 uker på EF Language and Cultur Camp gikk jeg på veggen. Å dra fra Winchester var ille. Tårene stoppet ikke før jeg nærmet meg Manchester. Jeg hadde akkurat opplevd de beste to ukene i mitt liv. Å gå fra en virkelighet til en ny hverdag var ikke enkel, men den gikk. Ny familie, nytt hus og ny søster. Etter en stund forandret alt seg og etter det gikk hele året mitt både opp og ned. Alt i alt hadde jeg det bra, lærte mye om mennesker og levde livet.
Mye forandret seg. Jeg forandret meg. Noen nye, noen borte, forandring og en brå virkelighet. Å komme hjem var spennende, trist og godt. Så mye nytt, en ny virkelighet og en ny hverdag.
